Q3 2022

• Resultat etter skatt: 86 (99) mill. kroner
• Egenkapitalavkastning: 8,3 (9,7) prosent
• Resultat per egenkapitalbevis: 5,35 (6,12) kroner
• Kostnadsprosent: 43,3 (41,7) prosent
• Rentenetto inkl. kredittforetak: 154 (147) mill. kroner
• Netto øvrige provisjons- og andre inntekter: 71 (63) mill. kroner
• Tapsprosent inkl. kredittforetak: 0,04 (-0,01) prosent

• Resultat etter skatt: 283 (335) mill. kroner
• Egenkapitalavkastning: 9,0 (10,9) prosent
• Resultat per egenkapitalbevis: 17,59 (20,80) kroner
• Kostnadsprosent: 42,7 (40,0) prosent
• Rentenetto inkl. kredittforetak: 452 (420) mill. kroner
• Netto øvrige provisjons- og andre inntekter: 206 (191) mill. kroner
• Tapsprosent inkl. kredittforetak: 0,05 (-0,03) prosent
• Ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert: 18,3 (17,9) prosent
• Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. overført til kredittforetak: 6,9 (8,3) prosent
• Innskuddsvekst siste 12 måneder: 8,3 (3,1) prosent
• Innskuddsdekning: 79 (76) prosent

• Resultatnedgang på tross av god underliggende bankdrift, annualisert egenkapitalavkastning på 9,0 prosent mot et mål på 11 prosent.
• Bidraget fra SpareBank 1 Gruppen var 38 mill. kroner svakere i år enn i fjor som følge av et svakt aksjemarked, negativ verdiutvikling på renteinstrumenter og økt skadeprosent i Fremtind. Vår banks del av resultatet i SpareBank 1 Gruppen utgjør 7 (45) mill. kroner.
• Som følge av uro i finansmarkedet har banken et netto resultat fra andre finansielle investeringer på minus 9 (gevinst 1) mill. kroner.
• Moderat kredittrisiko med fortsatt lavt mislighold og lave tap. Økte tapsavsetninger skyldes volumvekst og en skjønnsmessig tilleggsavsetning på 8 mill. kroner som følge av økt usikkerhet knyttet til Ukraina-krigen, høy inflasjon og stigende renter
• Utlånsvekst siste 12 måneder i privatmarked 6,4 (7,2) prosent og bedriftsmarked 8,5 (11,1) prosent
• Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 %-poeng både i august og september – SpareBank 1 Ringerike Hadeland har varslet reprising med effekt fra medio oktober og november
• Bjørn Rune Rindal ble tilsatt som ny adm dir/konsernsjef fra 1. oktober.

Netto renteinntekter ble 141 (117) mill. kroner i 3. kvartal mot 133 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetakene ble 1,39 (1,23) prosent mot 1,34 prosent i 2. kvartal 2022.

Veksten i netto renteinntekter på 5,9 prosent fra forrige kvartal skyldes både volumvekst og økt utlånsrente. Norges Bank økte styringsrenten fra 1,25 til 2,25 prosent gjennom to rentehevinger i 3. kvartal og SpareBank 1 Ringerike Hadeland varslet reprising av utlånsporteføljen med full effekt fra medio november.

Provisjonsinntekter fra utlån overført til kredittforetak ble 13 mill. kroner i 3. kvartal (30 mill. kroner) mot 18 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Nedgangen i provisjonsinntekter fra utlån overført til kredittforetak på 28 prosent skyldes dels den markant økningen i pengemarkedsrenten (3mnd Nibor – som er basis for vår fundingkost for denne porteføljen) i kvartalet og dels at banken har 6 ukers varslingsfrist til personmarkedskunder ved renteendringer.

Netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak ble 154 mill. kroner i 3. kvartal (147 mill. kroner), mot 152 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter utgjorde 1,52 % (1,49 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetakene, uendret fra forrige kvartal.

Konsernet legger vekt på å ha en diversifisert inntektssammensetning og har som ambisjon at minst 40 prosent av inntektene skal komme fra annet enn tradisjonelle balanseprodukter. I 3. kvartal 2022 utgjorde rentenetto inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetakene 68 (66) prosent av totale inntekter eks. utbytte og verdireguleringer, mot 67 prosent i 2. kvartal 2022.

Netto øvrige provisjonsinntekter utgjorde 39 (33) mill. kroner, mot 40 mill. kroner i 2. kvartal 2022.

Andre driftsinntekter utgjorde 32 (31) mill. kroner, mot 30 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Økningen fra forrige kvartal er drevet av høyere aktivitet i datterselskapet EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland.

Netto resultat fra finansielle eiendeler var minus 4 (9) mill. kroner, mot 10 mill. kroner i 2. kvartal.

I 2. kvartal kjøpte SpareBank 1 Ringerike Hadeland en aksjeandel på 4,9 prosent fra SpareBank 1 Finans Østlandet AS og økte bankens eierandel til totalt 9,9 prosent. Gjennom en økt eierandel vil banken få en større andel av verdiskapningen i selskapet, noe som bedre reflekterer bankens andel av distribusjonen. I forbindelse med transaksjonen ble verdien av eksisterende aksjepost oppjustert med 15 mill. kroner som ble resultatført i 2. kvartal.

Uroen i finansmarkedet har vedvart i 3. kvartal og har gitt økte kredittspreader. Dette har gitt et finansielt tap på 5 mill. kroner på obligasjonsporteføljen i kvartalet.

Sum driftskostnader ble 96 (93) mill. kroner, mot 97 mill. kroner 2. kvartal. Målt i forhold til totale inntekter utgjorde driftskostnadene i konsernet 43,3 (42,3) prosent, mot 41,7 prosent i 2. kvartal 2022.

Tap på utlån og garantier utgjorde 9 (-3) mill. kroner, mot 7 mill. kroner i 2. kvartal 2022.

Modellmessige tapsavsetninger (trinn 1 og 2) økte med 2 mill. kroner primært som følge av negativ migrering av enkeltengasjementer, samt volumvekst nye kunder. Det er i kvartalet ikke gjort individuelle nedskrivninger (trinn 3) på enkeltengasjement av vesentlige størrelser. Periodens netto konstaterte tap var -0,4 (0) mill. kroner. Avsetning for antatt, ikke-observerbar migrering som følge av økt usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen ble holdt uendret i 3. kvartal.

Konsernet legger vekt på å ha en diversifisert inntektssammensetning og har som ambisjon at minst 40 prosent av inntektene skal komme fra annet enn tradisjonelle balanseprodukter. Hittil i år utgjør rentenetto inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetakene 68 (62) prosent av totale inntekter eks. utbytte og verdireguleringer.

Netto renteinntekter ble 398 (340) mill. kroner, mens provisjonsinntekter fra utlån overført til SpareBank 1 Bolig-/Næringskreditt beløp seg til 54 (80) mill. kroner. Samlet økte netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak med 7 prosent og beløp seg til 452 (420) mill. kroner. Økningen fra fjoråret skyldes utlånsvekst, reprising av portefølje som følge av økte styringsrenter og bedrede innskuddsmarginer.

Netto renteinntekter målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetakene har styrket seg gjennom året og var på 1,52 (1,49) prosent.

Netto øvrige provisjonsinntekter ble på 112 (97) mill. kroner. Økningen på 16 mill. kroner (16 prosent) kan hovedsakelig tilskrives økte provisjoner fra betalingsformidling -og forsikringsområdet.

Provisjonsinntektene fra betalingsformidling ble på 53 (42) mill. kroner. Økningen på 11 mill. kroner (26 prosent) skyldes økt reiseaktivitet hos våre kunder som gir økte provisjonsinntekter fra VISA og kredittkort.

Provisjonsinntekter fra forsikring utgjorde 38 (33) mill. kroner. Økningen på 5 mill. kroner (18 prosent) skyldes både økt salg, god bestandsutvikling og lav skadeprosent.

Provisjonsinntektene fra spare- og plasseringsområdet ble på 11 (10) mill. kroner. Uro i aksjemarkeder med verdifall i investeringsporteføljer og lavere i nettotegninger demper resultatutviklingen.

Netto resultat fra finansielle investeringer var 16 (79) mill. kroner. Resultatnedgangen på 64 mill. kroner skyldes reduserte inntekter fra eierinteresser og verdiendring på finansielle eiendeler.

Inntekter fra eierinteresser, Samarbeidende SpareBanker (SamSpar)

SamSpar-bankene eier 19,5 prosent av SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Ringerike Hadeland mottar resultatbidrag fra SpareBank 1 Gruppen gjennom sin eierandel i SamSpar. SpareBank 1 Gruppen fikk et vesentlig svakere resultat per 3. kvartal mot et historisk godt resultat på samme tid i fjor. SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat på 595 (2.816) mill. kroner før skatt og 444 (2.170) etter skatt. Annualisert egenkapitalavkastning var 4,0 (20,2) prosent. Resultatnedgangen hittil i år på 2.221 mill. kroner skyldes et dårligere forsikrings- og finansresultat i forsikringsselskapene i alliansen som følge av økte skadeprosenter, svakt aksjemarked og negativ verdiutvikling på renteporteføljen. Vår banks del av resultatet i SpareBank 1 Gruppen var 7 (45) mill. kroner.

Resultatbidraget fra SamSpar beløper seg til 8 (63) mill. kroner hittil i år. Foruten svakere resultater i SpareBank 1 Gruppen hittil år, så resultatførte konsernet i fjor en gevinst på 18,3 mill. i forbindelse med etablering av SpareBank 1 Forvaltning AS.

Utbytte

Utbytte fra døtre, felleskontrollert virksomhet og tilknyttet virksomhet fremkommer som «Inntekter av eierinteresser» i morbank. I konsernet inntektsføres andel av resultatet løpende.

Mottatt utbytte fra andre investeringer utgjør 17 (15) mill. kroner.

Netto resultat fra andre finansielle investeringer

Banken resultatførte i 1. kvartal 2022 en gevinst på 8 mill. kroner knyttet til verdijustering av eierandelen i SpareBank 1 Markets AS. Selskapet har de siste årene styrket sin markedsposisjon og hatt en betydelig topplinjevekst. Resultat etter skatt var i 2021 på 208 mill. kroner, mot 156 mill. kroner i 2020. Bankens eierandel i SpareBank 1 Markets AS er 1,47 prosent.

Banken resultatførte i 2. kvartal en gevinst på 15 mill. kroner knyttet til verdijustering av eierandelen i SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Verdijusteringen ble fortatt i forbindelse med at banken økte sin eierandel i selskapet fra 5 prosent til 9,9 prosent gjennom kjøp av aksjer i selskapet.

Verdiendring på fastrenteporteføljen med tilhørende sikring og obligasjonsporteføljen har påført banken et netto tap på 31,8 (tap 7,2) mill. kroneri per 3. kvartal.

Som følge av uro i finansmarkedet har banken et netto resultat fra andre finansielle investeringer på minus 9 (gevinst 1) mill. kroner.

Sum driftskostnader ble 288 (276) mill. kroner og utgjorde 42,7 (40,0) prosent av netto inntekter. Dette er innenfor konsernets målsetting om å ha en kostnadsprosent på under 43 prosent. Økningen i driftskostnader fra i fjor skyldes primært økte personal- og driftskostnader i morbank, samt noe økning i alliansekostnader knyttet til drift, forvaltning og utvikling.

Per 30. september 2022 var det 229 (219) årsverk i konsernet. Det pågår et generasjonsskifte i banken og antall årsverk vil avta fremover da flere ansatte vil gå av med pensjon i løpet av 2022. Datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset AS forventes å styrke sin bemanning fremover i takt med realisering av sin vekststrategi for virksomheten.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement og banken følger aktivt opp løpende engasjementer. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom et risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen. Tapsutviklingen er avhengig av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområde spesielt.

74 (74) prosent av bankens utlån inkl. overført til kredittforetak er klassifisert i svært lav eller lav risikoklasse.

Bankens kredittportefølje består av 67 (67) prosent utlån til personmarkedet og 33 (33) prosent utlån til bedriftsmarkedet.

Utlån til personmarkedet består hovedsakelig av lån med sikkerhet i boligeiendom og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensiale. Gjennomsnittlig belåningsgrad for personmarkedsporteføljen er på 53 prosent inkludert utlån overført til kredittforetak og 58 prosent ekskludert utlån overført til kredittforetak. Belåningsgrad beregnes på innvilget ramme. Utviklingen i belåningsgrad avhenger av kundenes avdragsprofil og utviklingen i markedsverdien på eiendommene som er stilt som sikkerhet. Markedsverdien på sikkerhet i boligeiendom oppdateres hovedsakelig hvert kvartal.

Bankens utlånsportefølje til bedriftsmarkedet gjenspeiler i stor grad næringsstrukturen i bankens region. Under korona-pandemien ble flere næringer direkte rammet av smitteverntiltak og opplevde særlig sterkt fall i omsetningen. Hotell-, restaurant- og reiselivsbransjen var sammen med kultursektoren blant bransjene som hadde størst omsetningsfall under pandemien. Det er trolig også disse bransjene som vil oppleve størst press på lønnsomheten fremover som følge av økte markedsrenter, høy pris- og lønnsvekst og redusert etterspørsel. Bankens eksponering mot disse bransjene er lav og utgjør kun 1 (2) prosent av porteføljen. Bankens eksponering mot energiintensive næringer er lav og utgjør 2 prosent av bedriftsmarkedsporteføljen.

Av bankens kredittportefølje mot bedriftskunder er 55 (57) prosent av utlånene knyttet til omsetning og drift av eiendom, 12 (13) prosent til bygg og anleggsvirksomhet, 9 (10) prosent til primærnæring, hovedsakelig landbruk, og 7 (7) prosent til forretningsmessig tjenesteyting. Banken har en gjennomsnittlig belåningsgrad i eiendomsporteføljen på litt over 60 prosent.

Banken har ingen direkte engasjementer med kunder som er berørt av økonomiske sanksjoner som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Det gjøres kvartalvis en individuell gjennomgang av samtlige større engasjementer i bedriftsmarkeds-porteføljen. Trekk på kreditter, avdragsutsettelser og misligholdsutvikling i hele utlånsporteføljen følges løpende opp. Tilsvarende er det innført tett oppfølging av de største kredittengasjementene på personmarkedet samt engasjementer i høy og høyeste risikoklasse.

Kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje er lav til moderat. Mislighold og tap er på et lavt nivå sett opp mot total portefølje.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hittil i år et netto tap på utlån og garantier på 12 (inntektsføring 7) mill. kroner.

Modellmessige tapsavsetninger (trinn 1 og 2) har økt med 3 mill. kroner som følge volumvekst. Hittil i år er det ikke gjort individuelle nedskrivninger på enkeltengasjement av vesentlige størrelser. Periodens netto konstaterte tap var -0,4 (0,7) mill. kroner.

Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til økonomiske utsikter fremover. Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt og i Norge. Utsikter til svakere økonomisk vekst i kombinasjon med vedvarende høy inflasjon øker risikoen for stagflasjon. Rentebanen til Norges Bank er oppjustert, og prognosene indikerer at styringsrenten stiger til rundt 3,25 prosent fram mot våren neste år.

Banken venter at antall konkurser vil øke som følge av økte markedsrenter, økte priser på innsatsfaktorer og tiltakende lønnsvekst. I tillegg bidrar høyere boliglånsrenter og høy inflasjon til å redusere etterspørselen etter varer- og tjenester.

Banken er av den oppfatning at risikoen i den totale utlånsporteføljen er noe høyere ved 3. kvartal 2022 enn ved årsskiftet, og effekter av den økte usikkerheten er forventet å slå inn i kredittmodellene med forsinkelse. Banken har derfor besluttet å opprettholde den skjønnsmessige tilleggsavsetningen på 8,0 mill. kroner som ble gjort i 1. kvartal 2022.

Brutto misligholdte utlån var 15 mill. kroner (9 mill. kroner) ved utgangen av 3. kvartal, tilsvarende 0,06 (0,02) prosent av brutto utlån. Bankens tette oppfølging av mislighold over en årrekke har sørget for vedvarende lave mislighold.

Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kredittforetakene har økt med 2,09 (2,09) mrd. kroner hittil i år, og var 36,5 (34,1) mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal 2022. Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder og prosjekter og har god effekt av dette arbeidet.

Etter en relativt svak inngang på året har veksttakten tatt seg opp gjennom året som følge av god aktivitet i boligmarkedet og høy utlånsvekst i bedriftsmarkedet.

Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kredittforetakene, har økt med 2,4 (2,6) mrd. kroner siste tolv måneder, tilsvarende 6,9 (8,3) prosent.

Bankens innskudd har økt med 8,3 (3,1) prosent siste 12 måneder til 19,1 (17,7) mrd. kroner. Innskuddsdekningen var på 79 (76) prosent.

Resultat før skatt fordelt på forretningsområder

Privatkundemarkedet leverer et svakere resultat med en inntektsnedgang på 20 mill. kroner hittil i år.

Netto renteinntekter gikk ned med 24 mill. kroner til 219 (243) mill. kroner, som følge av lavere provisjonsinntekter fra utlån overført til kredittforetak. Lavere provisjonsinntekter skyldes økningen i pengemarkedsrenten som gir lavere marginer på overførte lån til boligkredittforetaket. Økte utlånsrenter, volumvekst og bedrede innskuddsmarginer trekker i motsatt retning.

Det generelle marginpresset oppleves som vedvarende på grunn av stor konkurranse om boliglånskundene, mens det ventes å bedres noe når de varslede renteendringene trer i kraft i utlånsporteføljen.

Brutto utlån til personkunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt, har økt med 1.244 (1.193) mill. kroner hittil i år. Etter en relativt svak inngang på året har veksttakten tatt seg opp gjennom året som følge av at aktiviteten i boligmarkedet har økt. Boligomsetningen har hittil i år gått ned med 11 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Boligprisveksten i regionen har avtatt til et mer moderat nivå gjennom det siste året.

Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder blant annet ved samarbeid mellom banken og eiendomsmeglerselskapet og har hatt god effekt av dette arbeidet.

Brutto utlån til personkunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt, har økt med 1,46 (1,52) mrd. kroner til 24,2 (22,8) mrd. kroner siste tolv måneder, tilsvarende 6,4 (7,2) prosent

Innskudd fra personkunder har økt 0,6 (0,8) mrd. kroner til 12,2 (11,6) mrd. kroner siste tolv måneder, tilsvarende 5,2 (8,0) prosent.

Bedriftskundemarkedet leverer et godt resultat med en inntektsvekst på 21 mill. kroner. Netto renteinntekter har økt med 38 mill. kroner til 235 (198) mill. kroner, som følge av oppgang i utlånsrenter og volumvekst.

Volumvekst og bedrede innskuddsmarginer kompenserer for lavere utlånsmarginer.

Brutto utlån til bedriftsmarkedskunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Næringskreditt, har økt med 889 (922) mill. kroner hittil i år. Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye næringslivskunder og byggeprosjekter og har hatt god effekt av dette arbeidet.

Brutto utlån til bedriftsmarkedskunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Næringskreditt, har økt med 955 (1.125) mill. kroner til 12,3 (11,3) mrd. kroner siste tolv måneder, tilsvarende 8,5 (11,1) prosent

Innskudd fra bedriftsmarkedskunder har økt 0,9 (0,3) mrd. kroner til 7,0 (6,2) mrd. kroner siste tolv måneder, tilsvarende 13,9 (-4,9) prosent. Veksten kan tilskrives enkelte nye større innskuddskunder.

EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS oppnådde et resultat før skattekostnad på 9 (11) mill. kroner hittil i år. Resultatet er preget av den lave aktiviteten i boligmarkedet gjennom 1. kvartal. Ny avhendingslov og retaksering av eiendommene førte til at færre boliger ble lagt ut for salg. Aktiviteten har tatt seg betydelig opp gjennom 2. – og 3. kvartal.

Meglerforetaket er samlokalisert med banken på Hønefoss, Gran og Nittedal. Foretakets markedsandel hittil i år er 43 (40) prosent.

Det jobbes systematisk med samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene, samtidig som det gir et bedre inntjeningsgrunnlag for konsernets samlede virksomhet.

Inntektene fra forretningsområdet er naturlig sykliske med normalt høyeste inntekter i 2. og 3. kvartal.

SpareBank 1 Økonomihuset AS oppnådde et resultat før skattekostnad på 5 (7) mill. kroner hittil i år.

Selskapet har en sterk markedsposisjon i regionen og er en driver for videre vekst i konsernet.

Inntektene fra forretningsområdet er naturlig sykliske med normalt høyeste inntekter i 1. og 2. kvartal grunnet arbeid med årsregnskaper og skatteberegninger. Kostnadssiden har økt som følge av pågående strategiprosess og lederrekruttering, samt økte strømutgifter

Bankkonsernet eier andeler i SpareBank 1 Gruppen AS indirekte gjennom Samarbeidende Sparebanker AS. Bankens indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS utgjør 2,97 %. Innregnet resultat fra felleskontrollert virksomheter utgjorde totalt 8 (63) mill. kroner hittil i år.

Se omtale over under avsnitt «Inntekter fra eierinteresser, Samarbeidende SpareBanker (SamSpar)».

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en vel-diversifisert finansieringsportefølje som er spredt på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Bankens innskuddsdekning er på et tilfredsstillende nivå med 78 (76) prosent eksklusive kredittforetak og 53 (52) prosent inkl. kredittforetak.

SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt er også viktige finansieringskilder for banken. Volum overført til kredittforetakene var 12,1 (10,7) mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal 2022.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 5,2 (5,2) mrd kroner ved utgangen av 3. kvartal 2022. Gjennomsnittdurasjonen i innlånsporteføljen var på 3,1 (3,2) år.

Kapitalmarkedene har vært velfungerende, men økt markedsuro har gitt betydelig spreadutgang på kredittpåslagene gjennom året.

Banken publiserte 15. februar 2022 et ambisiøst grønt obligasjonsrammeverk som grunnlag for utstedelse av grønne obligasjoner. Den første utstedelsen under det nye grønne obligasjonsrammeverket ble gjort 23. februar 2022 og var på 500 mill. kroner. Det grønne obligasjonsrammeverket er en del av bankens satsning på bærekraft og utstedelsen ble meget godt mottatt i markedet.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland er ratet med en innskudds-/gjeldsrating fra Moodys på A2 med stabile utsikter. Ratingen har hatt en positiv effekt på bankens tilgang på markedsfinansiering.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 3. kvartal 2022 utgjør 136 (123) prosent.

Styret vurderer likviditetssituasjonen som god samtidig som finansieringsmarkedet er velfungerende.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland er godt kapitalisert. Ved utgangen av 3. kvartal hadde banken en ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 18,3 (17,9) prosent, en kjernekapitaldekning på 18,5 (18,1) prosent og en kapitaldekning på 20,1 (19,7) prosent. Uvektet kjernekapitaldekning var på 8,6 (9,0) prosent.

Tilsvarende tall for morbank var henholdsvis 18,6 (18,3), 18,6 (18,3) og 20,0 (19,61) prosent. Uvektet kjernekapitaldekning var på 10,6 (11,2) prosent.

Finanstilsynet ferdigstilte 2. februar 2018 sin første SREP-vurdering av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Pilar 2-kravet er satt til 1,7 prosent av risikovektet volum. Dette kravet er knyttet til risiko-faktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Kravet trådte i kraft 31. mars 2018. Styret forventer at Finanstilsynet vil komme med en ny SREP-vurdering i løpet av 2022/2023.

Regulatoriske krav til ren kjernekapitaldekning var på 13,2 prosent ved utgangen av 2. kvartal 2022, hensyntatt gjeldede krav til motsyklisk kapitalbuffer på 1,5 prosent. Norges Bank besluttet i mars 2022 å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent med virkning fra 31.03.23. Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav (pilar 1 og 2) + 1 prosentpoeng¹. Mål på uvektet kjernekapital er på 6,0 prosent. Målene innfris med god margin på alle nivåer ved utgangen av 3. kvartal 2022.

EUs bankpakke tråde i kraft i Norge 1. juni 2022. Den viktigste effekten av dette regelverket var implementeringen av utvidet SMB-rabatt, som for konsernet bidro til en økning i ren kjernekapitaldekning (for.h.m. konsolidert) på om lag 1,0 prosentpoeng isolert sett.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.