Q3-2025

Resultatet etter skatt for 3. kvartal ble 161 (249) mill. kroner og egenkapitalavkastningen ble 12,4 (22,0)⁴ prosent. Resultatnedgangen fra samme kvartal i fjor skyldes at finansielle gevinster fra Fremtind/Eika-transaksjonen og inntreden til SpareBank 1 Sogn og Fjordane i SamSpar, løftet fjorårets kvartalsresultat med 120 mill. kroner.

Korrigert for engangsgevinster i 3. kvartal 2024 (120 mill. kroner) viser konsernregnskapet god drift med en resultatoppgang på 32 mill. kroner (25 %) etter skatt fra samme kvartal i fjor.

Resultat etter skatt hittil i år ble 552 (536) mill. kroner og egenkapitalavkastningen ble 14,8 (15,3) ⁵ prosent. Resultatoppgangen fra samme periode i fjor skyldes god vekst i netto provisjons- og andre inntekter, samt lavere tap. Fallende rentenetto og høy kostnadsvekst demper resultatoppgangen.

Netto renteinntekter ble 203 (211) mill. kroner i kvartalet, mot 202 mill. kroner i forrige kvartal. Nedgangen fra samme kvartal i fjor skyldes at innskuddsvolumet har økt mer enn utlånsvolumet, kombinert med fallende innskuddsmargin. Hittil år har netto renteinntekter blitt redusert med 10 mill. kroner fra samme periode i fjor.

Inntekter fra den overførte utlånsporteføljen til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt ble 20 (15) mill. kroner i kvartalet, mot 21 mill. kroner i forrige kvartal, og føres som provisjonsinntekter i regnskapet. Økningen fra samme kvartal i fjor skyldes hovedsakelig ny provisjonsmodell i kredittforetakene. Hittil i år har provisjonsinntekter fra kredittforetak økt med 15 mill. kroner. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har overført 13,5 (13,2) mrd. kroner av utlånsporteføljen til kredittforetakene, som utgjør 34 (34) prosent av totale brutto utlån.

Netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak har hittil i år økt med 0,8 prosent, og utgjør 1,77 (1,85) prosent målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetak.

Norges Bank satte ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng både i juni og september. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har varslet reprising av innskudds- og utlånsporteføljen med full effekt fra utgangen av november 2025.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon».

Netto øvrige provisjonsinntekter ble 42 (41) mill. kroner, mot 44 mill. kroner i forrige kvartal. Nedgangen fra forrige kvartal skyldes lavere provisjonsinntekter fra spareområdet.

Netto øvrige provisjonsinntekter har hittil i år økt med 8 mill. kroner (7 %) fra samme periode i fjor grunnet økt lønnsomhetsprovisjon fra Fremtind. God bestandsvekst bidrar også positivt.

Andre driftsinntekter består hovedsakelig av inntekter fra døtre og utgjorde 40 (35) mill. kroner, mot 47 mill. kroner i forrige kvartal. Nedgangen fra forrige kvartal skyldes reduserte inntekter fra regnskapstjenester som følge av naturlige sesongvariasjoner i oppdragsmengde. Hittil i år har andre driftsinntekter økt med 16 mill. kroner (15 %) grunnet økte inntekter fra både eiendomsmegling og regnskapstjenester.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon».

Netto resultat fra finansielle eiendeler viste en gevinst på 32 (141) mill. kroner, mot 116 mill. kroner i forrige kvartal. Nedgangen fra forrige kvartal skyldes gevinster ved salg av eierandeler i SamSpar-selskaper og mottatt utbytte fra bla. SpareBank 1 Boligkreditt (25 mill. kroner) og Næringskreditt (10 mill. kroner) i 2. kvartal. Resultatnedgangen fra samme kvartal i fjor skyldes finansielle gevinster fra Fremtind/Eika-transaksjonen og inntreden til SpareBank 1 Sogn og Fjordane i SamSpar, som isolert løftet fjorårets resultat med 120 mill. kroner

Totale driftskostnader ble 131 (125) mill. kroner, mot 146 mill. kroner i forrige kvartal. Nedgangen fra forrige kvartal skyldes hovedsakelig lavere IKT-kostnader, bl.a. fordi morbank gjorde en avsetning på 8 mill. krone for påløpt IKT-kostnad som et resultat av rettsaken mellom Sparebank 1 Utvikling DA og Tietoevry Norway AS i forrige kvartal.

Økningen i driftskostnader fra samme kvartal i fjor skyldes helårseffekt av flere årsverk ansatt i morbank i 2024, lønnsvekst, samt økte IKT- og alliansekostnader. I tillegg bidrar høy aktivitet i eiendomsmeglerselskapet til å trekke personalkostnadene opp.

Antall årsverk i konsernet var 265 ved utgangen av 3. kvartal, 1 mindre enn på samme tid i fjor.

Driftskostnadene har hittil i år økt med 8,5 prosent, og utgjør 410 (378) mill. kroner. Kostnadsprosent i konsernet var 38 (35) prosent, mens morbankens kostnadsprosent var 32 (31) prosent.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon»

Tap på utlån og garantier ble 2 (11) mill. kroner, mot en tilbakeføring på 5 mill. kroner i forrige kvartal. Endringen fra forrige kvartal skyldes hovedsakelig individuelle nedskrivninger (trinn 3) knyttet til enkeltengasjementer.

Tap på utlån og garantier har hittil i år gått ned med 10 mill. kroner fra samme periode i fjor. De modellgenererte tapsavsetningene (trinn 1 og trinn 2) har hittil i år blitt redusert med 2 mill. kroner på grunn av periodens vekst og migrasjon i porteføljen, samt justerte sentrale forutsetninger som har gitt bedret porteføljekvalitet. Individuelle tapsavsetninger (trinn 3) har økt med 3 mill. kroner, mens periodens netto konstaterte tap ble 1 mill. kroner.

Avsetning for antatt, ikke-observerbar migrering som følge av vedvarende usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen er holdt uendret fra forrige kvartal på 12,5 mill. kroner.

For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises det til note 1 «Regnskapsprinsipper», note 4 «Tap på utlån og forpliktelser» og note 5 «Utlån fordelt på sektor og næring».

SpareBank 1 Ringerike Hadelands balanseførte tapsavsetning på utlån og forpliktelser per utgangen av kvartalet var 152 mill. kroner.

Konsernets utlån og forpliktelser er gruppert i tre grupper; trinn 1, trinn 2 og trinn 3.

Trinn 1 benyttes for utlån og forpliktelser som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning. For disse utlånene og forpliktelsene avsettes det for 12 måneders forventet tap.

Trinn 2 benyttes for utlån og forpliktelser som har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden de ble innvilget, men hvor det ikke er inntruffet kredittap på balansedato. For disse utlånene og forpliktelsene avsettes det for forventet tap over levetiden.

Trinn 3 benyttes for utlån og forpliktelser som har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det på balansedato vurderes å foreligge et mislighold eller en objektiv hendelse som medfører redusert framtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse utlånene og forpliktelsene avsettes det for forventet tap over levetiden.

Bankens kredittrisiko påvirkes av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområde spesielt. Den økonomiske situasjonen i vår region har de siste årene vært noe svakere enn flere andre deler av landet, delvis som en refleksjon av næringssammensetningen. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, og siste prognoser fra bl.a. Norges Bank peker bl.a. på at arbeidsledigheten vil holde seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst. Det er ingen tegn til at utviklingen i Ringerike-/Hadelandsregionen skal utvikle seg vesentlig annerledes enn norsk økonomi for øvrig.

Misligholdte- og tapsutsatte engasjementer (trinn 3) har avtatt gjennom året og sum netto misligholdte- og tapsutsatte engasjementer var 208 (318) mill. kroner ved utgangen av 3. kvartal, og utgjør 0,52 (0,81) prosent av brutto utlån inkl. lån overført til kredittforetak.

For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises det til note 1 «Regnskapsprinsipper», note 4 «Tap på utlån og forpliktelser» og note 5 «Utlån fordelt på sektor og næring».

Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kredittforetakene har hittil i år økt med 663 (1.186) mill. kroner, og beløper seg til 39.777 (39.135) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en vekst hittil i år på 1,7 (3,1) prosent.

Volumveksten er påvirket av noen større innfrielser i bedriftsmarkedet. Samtidig oppleves den generelle låneetterspørselen fortsatt svak, grunnet lav aktivitet og få igangsatte nyboligprosjekter i regionen. Det er vedvarende sterk konkurranse om godt sikrede boliglån.

Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kredittforetakene har siste tolv måneder økt med 642 (1.299) mill. kroner, som tilsvarer en vekstrate på 1,6 (3,4) prosent. Markedsveksten målt med kredittindikatoren K2 var henholdsvis 4,2 prosent og 2,0 prosent for husholdninger og ikke-finansielle foretak.

Innskudd fra kunder har hittil i år økt med 1.321 (1.549) mill. kroner, og beløp seg til 22.335 (20.898) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en vekst hittil i år på 6,3 (8,0) prosent.

Innskudd fra kunder har siste tolv måneder økt med 1.437 (1.210) mill. kroner, som tilsvarer en vekstrate på 6,9 (6,1) prosent.

Banken har de siste årene jobbet med å øke innskuddsdekningen. Innskuddsdekningen inkl. lån overført til kredittforetak var 56 (53) prosent ved utgangen av kvartalet.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en veldiversifisert finansieringsportefølje som er spredt på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen var ved utgangen av kvartalet 85 (81) prosent og 56 (53) prosent inkl. lån overført til kredittforetak.

SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt er også viktige finansieringskilder for banken. Volum overført til kredittforetakene var 13.508 (13.224) mill. kroner ved utgangen av kvartalet.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og tilleggskapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde nominelt 4.843 (5.228) mill. kroner ved utgangen av kvartalet, hvorav 350 (200) mill. kroner i fondsobligasjon og 400 (400) mill. kroner i ansvarlige lån.

Banken har god spredning i forfallene på sine innlån, og refinansieringsrisikoen vurderes som lav. Bankens forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 445 (528) mill. kroner. Gjennomsnittdurasjonen i innlånsporteføljen var 3,26 (3,32) år ved utgangen av 3. kvartal.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding ratio) var hhv. 197 (205) prosent og 127 (131) prosent ved utgangen av kvartalet.

Likviditetsbufferen var 3,7 (3,5) mrd. kroner ved utgangen av kvartalet og dekker normal drift i 49 (47) måneder uten netto utlånsvekst. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 5,2 (4,7) mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland er godt kapitalisert. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet en ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 18,6 (17,9) prosent. Endringen fra samme tidspunkt i fjor skyldes implementeringseffekter fra CRR3 og salg av andeler i SamSpar-selskaper.

De nye kapitalkravsreglene som følger av EU-direktivet CRR3 trådte i kraft 1. april 2025. Regelverksendringen bedret bankens rene kjernekapitaldekning med om lag 1,9 prosentpoeng. Overgangsregler for egenkapitalinstrumenter som innføres trinnvis fram til 2030 vil redusere denne effekten med om lag 0,5 prosentpoeng. Finansdepartementet har samtidig besluttet å øke det såkalte risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent for banker som bruker interne risikomodeller (IRB), med virkning fra 1. juli 2025. Dette påvirket bankens kapitaldekning ettersom SpareBank 1 Boligkreditt konsolideres forholdsmessig inn i bankens kapitaldekning. Samlet effekt, fra CRR3 og implementering av økt risikovektgulv i forholdsmessig konsolidert kapitaldekning, er anslått til om lag 1,0 prosentpoeng ved full implementering i 2030.

Videre har bankens nedsalg i SamSpar-selskapene i april 2025 medført en positiv endring på om lag 0,6 prosentpoeng. Effekten kommer i all hovedsak av reduserte fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor. Samarbeidende Sparebanker eier indirekte, via sin eierpost i SpareBank 1 Gruppen, deler av Fremtind ASA.

Bankens gjeldende krav til ren kjernekapitaldekning er 14,9 prosent fordelt på et kombinert minimums- og bufferkrav på 14 prosent og et myndighetsfastsatt bankspesifikt pilar 2-krav på 0,9 prosent. Med ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 18,6 prosent har banken 3,7 prosentpoengs margin til kravet ved utgangen av 3. kvartal.

Styret i banken har vedtatt et soliditetsmål på 15,9 prosent for ren kjernekapital som også tar høyde for en margin på 1,0 prosentpoeng utover alle regulatoriske minimums-, buffer og pilar 2-krav. Ved utgangen av kvartelet har banken en margin til soliditetsmålet på 2,7 prosentpoeng.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon»

Moody’s Investors Service (Moody’s) tildelt SpareBank 1 Ringerike Hadeland en utstederrating på A2 med stabile utsikter. Dette begrunnes i god kredittkvalitet, lave tap, sterk kapitalisering og gode økonomiske prestasjoner over tid.

En oversikt over bankens 20 største egenkapitalbeviseiere fremgår av Note 12.

Kursen på bankens egenkapitalbevis (RING) var 398 kroner ved utgangen av 3. kvartal. Det gir en direkteavkastning og totalavkastning (inkl. utbytte utbetalt i april) på henholdsvis 21,0 og 30,1 prosent per 30.09.2025.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland (RING) er priset til pris/bok 1,19 (1,01) ved utgangen av 3. kvartal.

Konsernet har etablert en egen spareordning for ansatte. Gjennom programmet kan ansatte investere inntil 2 000 kroner per måned gjennom året. To år etter hver tildeling vil ansatte som ikke har solgt egenkapitalbevis kjøpt gjennom spareprogrammet, motta kostnadsfritt egenkapitalbevis for hvert annet kjøpte bevis. Det er høy oppslutning blant konsernets ansatte og 66 prosent av konsernets ansatte deltar i ordningen for 2025.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på å gi sine eiere et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte basert på god lønnsomhet og høy utbyttekapasitet. Banken har som mål at egenkapitalbeviseierne skal oppnå en avkastning i form av utbytte og kursstigning som over tid er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer.

Ved fastsettelse av størrelsen på gaver og årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets finansielle mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at minst 60 prosent av konsernets resultat etter skatt deles ut som gaver og utbytte. Det er videre et mål om at eierbrøken opprettholdes.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland er ved utgangen av 3. kvartal svært godt kapitalisert sett opp mot finansielle mål og vekstambisjoner. Med mindre den finansielle utviklingen i 4. kvartal skulle tilsi noe annet, vil styret fremme forslag overfor bankens representantskap at 100 prosent av overskuddet tilordnet egenkapitalbeviseierne utbetales som utbytte i 2026 for regnskapsåret 2025.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å levere en egenkapitalavkastning på over 11 prosent over tid.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

Den økonomiske situasjonen i vår region har de siste årene vært noe svakere enn flere andre deler av landet, delvis som en refleksjon av næringssammensetningen. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, og siste prognoser fra bl.a. Norges Bank peker bl.a. på at arbeidsledigheten vil holde seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst. Norges Bank har hittil i år satt ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng og signaliserer ytterligere én til to kutt fram mot utgangen av 2026.

Vi er markedsleder i en region som ligger fordelaktig til, i randsonen til den sterke vekstregionen i hovedstadsområdet. Infrastrukturprosjekter i nord-sør aksen på både øst- og vestsiden av Oslo er under bygging. E16 mellom Sandvika og Skaret vil stå ferdig i 2025, og vil bety bedre, sikrere og raskere veitransport. Reguleringsarbeidet for ulike utviklingsprosjekter har tatt seg opp, og det planlegges for byggestart flere steder. I kombinasjon med utsikter til lavere rente, er det grunn til å forvente økt vekst i boligmarkedet, flere innbyggere, og også vekst i lokalt næringsliv, noe som vil gi banken gode muligheter for fortsatt lønnsom vekst.

De nye kapitalkravsreglene som følger av EU-direktivet CRR3 tråde i kraft 01.04.2025, og vil redusere konkurranseulempene for standardmetodebanker i forhold til IRB-banker. Dette er positivt for vår bank og gjør at vi kan bygge videre på våre konkurransefortrinn som en sterk bank med solid lokal forankring.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal være attraktiv for både kunder, ansatte og eiere. Vi har et overordnet mål om at egenkapitalavkastningen skal være minimum 11 prosent. I 2024 økte vi målet for utbytteutdeling fra minst 50 til minst 60 prosent av konsernets resultat. Styret har som mål å utbetale overskuddskapital til sine eiere når det er mulig, samtidig som banken opprettholder en solid kapitalbase for å støtte videre vekst og sikre finansiell stabilitet.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland er ved utgangen av 3. kvartal svært godt kapitalisert sett opp mot finansielle mål og vekstambisjoner. Med mindre den finansielle utviklingen i 4. kvartal skulle tilsi noe annet, vil styret fremme forslag overfor bankens representantskap at 100 prosent av overskuddet tilordnet egenkapitalbeviseierne utbetales som utbytte i 2026 for regnskapsåret 2025.

Banken kjennetegnes av lønnsom og solid drift. Gjennom sterk markedsposisjon, med nære kunderelasjoner og effektiv utnyttelse av digitale muligheter, anser styret at banken fortsatt har gode vekstmuligheter i en attraktiv region.

Styret vil fortsatt balansere soliditet, lønnsomhet, kostnadsutvikling og vekst i tiden fremover.