Q1-2025

Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurdering.

Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av de siste kvartalene gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon. Vi har over tid observert høy prisvekst i Norge, med økte konsumpriser og lønnsvekst som resultat. Inflasjonen er over målet og, prisveksten må videre ned for å nå inflasjonsmålet. På bakgrunn av dette besluttet Norges Bank i rentemøtet 26. mars å holde styringsrenten uendret på 4,50 prosent og signaliserte at dette sannsynligvis vil være rentenivået en god stund fremover. Styringsrenten har vært stabil fra samme tidspunkt i fjor. Prognosene er usikre, men signalene fra Norges Bank tilsier at «styringsrenten mest sannsylig settes ned i løpet av året». Prognosen for styringsrenten tilsier en gradvis nedtrapping fra juni 2025.

Totale tapskostnader i kvartalet beløper seg til om lag 4,5 mnok. Avviket mellom periodens tapskostnader og endring i tapsavsetning skyldes korrigering av tidligere periode. Det er gjort individuelle nedskrivninger på enkeltengasjementer på totalt 1,9 mnok og det er konstaterte tap på totalt 1 mnok.

Den skjønnsmessig tapsavsetning ble økt fra 0 mill. kroner til 8 mill. kroner i 1.kvartal 2022 og videre til 10 mill. kroner i 4.kvartal 2022 og 12,5 mill. kroner i 4. kvartal 2023 grunnet forventning om at økt usikkerhet og endret rentebane vil slå inn i kredittmodellene med forsinkelse. Observert PD-nivå har økt gjennom 2024 og starten av 2025, og det forventes at «PD-toppen» enda ikke er nådd. Bankens vurdering av skjønnsmessig tilleggsavsetning er at den opprettholdes på 12,5 mill. kroner i 1. kvartal 2025.

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn.
Avstemmingsposter inkluderer:
- Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
- Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
- Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår
- Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario (base case) for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på makroøknomiske prognoser i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for stressscenariet (worst case) resulterer i økte tapsavsetninger på ca. 20,7 mill. kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for øker ytterligere.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for det beste scenariet (best case) resulterer i reduserte tapsavsetninger på ca. 2,1 mill.kr som illustrerer sensitiviteten ved en moderat forbedring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for blir redusert.

I forbindelse med koronapandemien er scenariovekting på 80-10-10 opprettholdt. Endringene i de makroøkonomiske prognosene er tatt høyde for gjennom modelloverstyring, i tillegg til en skjønnsmessig avsetning, som beskrevet tidligere i noten.

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volulm av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater.

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. Mot finansielle institusjoner er det inngått ISDA-avtaler med CSA-tillegg for å regulere motpartsrisiko. Kunder i person- og bedriftsmarked som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Netto tapt resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring av bankens fastrente innlån var 0,04 mnok pr 31.03.2025 mot netto tap 20,5 mnok i samme periode i 2024. Netto gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var 0,8 mnok pr 31.03.2025 mot netto gevinst 20,5 mnok i 2024.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31.03.2025 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14 prosent. I tillegg har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,6 prosent med virkning fra 31.03.2023, hvorav 0,9 prosent tilordnes ren kjernekapital. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 14,9 prosent.
Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav + 1 prosentpoeng.

Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes §17, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Østlandet AS.

Finanstilsynet har i en tilsynsrapport for en annen sparebank i august 2023, og under innlegg på Høstkonferansen til Bankenes Sikringsfond 15. september 2023, presisert at standardmetodebanker iht. kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 124 skal vekte boligdel av lån til konsesjonspliktig landbruk med 100 prosent risikovekt. Dette vil innebære en betydelig endring i standardmetodebankenes praksis for risikovekting for slike eksponeringer. Sparebank 1 Ringerike Hadeland benytter, i likhet med andre standardmetodebankers praksis, 35 prosent risikovekt for boligdel av lån til konsesjonspliktig landbruk forutsatt at det foreligger en takst på eiendommen som angir verdi på boligdel og at belåningsgraden er under 80 prosent. Dette har vært etablert praksis blant norske standardmetodebanker siden Basel II standarden ble innført i Norge i 2007.
Banken har fulgt utviklingen i saken tett, og Finansdepartementet instruerte Finanstilsynet i brev av 13.12.2023 om å utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for å redusere risikovekten fra 100 prosent til 50 prosent. Den foreslåtte endringen ble fastsatt i forskrift 27.06.2024 og gjort gjeldende fra 30.06.2024. Endringen fra 35 % til 50 % risikovekt utgjorde om lag 80 millioner kroner i økt beregningsgrunnlag.

Banken har fram til 1. kvartal 2024, i likhet med resten av standardmetodebankene i Alliansen, praktisert å ta eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret, i likhet med resten av standardmetodebankene i Alliansen, ved rapportering for 2. kvartal 2024, slik at man samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften § 18 bokstav c. Dette medfører at man har økt kapitaldekning i alle kapitalklasser for morbanken. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene.
Historikk er ikke omarbeidet.

De nye kapitalkravsreglene som følger av EU-direktivet CRR3 vil trer i kraft 01.04.2025. Regelverksendringen forventes å bedre morbankens rene kjernekapitaldekning med om lag 1,5 til 2,0 prosentpoeng på implementeringstidspunkt. Finansdepartementet har samtidig besluttet å øke det såkalte risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent for banker som bruker interne risikomodeller (IRB), med virkning fra 1. juli 2025. Dette vil påvirke bankens kapitaldekning ettersom SpareBank 1 Boligkreditt konsolideres forholdsmessig inn i bankens kapitaldekning. Samlet effekt, med forbehold om usikkerhet, fra CRR3 i forholdsmessig konsolidert kapitaldekning er anslått til mellom 0,5 og 1,0 prosentpoeng ved ikraftredelsestidspunkt.