Q1-2026

Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurdering.

Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av de siste kvartalene gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon. Vi har over tid observert høy prisvekst i Norge, men den har avtatt de siste årene. Inflasjonen er fortsatt høy og prisveksten må videre ned for å nå inflasjonsmålet. Norges Bank vurderer det dithen at renteutsiktene er økt siden desember, med en prisvekst som ligger høyere enn anslått og forventning til en høyere lønnsvekst enn anslaget per desember. Dette vil bidra til å bremse nedgangen i prisveksten framover.

Videre er kapasitetsutnyttingen nær et normalnivå og arbeidsledigheten er fortsatt på et lavt nivå. Samtidig har krigen i Midtøsten bidratt til store bevegelser i energi- og finansmarkeder, og prisene på fossile produkter har økt betydelig, som gir høyere energipriser og løftet prisvekst. Rentebanen er derfor økt og forventningen er at styringsrenten settes opp 1-2 ganger i løpet av 2026.

På bakgrunn av dette besluttet Norges Bank i rentemøtet 25. mars å beholde styringsrenten uendret på 4,0 prosent, men sterke indikasjoner på renteøkning på et av de nærmeste rentemøtene. Prognosene er usikre, men signalene fra Norges Bank tilsier at styringsrenten skal gradvis nedtrappes fra utløpet av 2026 til om lag 3,5 prosent i 2029.

Totale tapskostnader i kvartalet beløper seg til -21,6 (Inntektsføring) mill. kroner. Det er i 1. kvartal gjennomført en reversering av skjønnsmessig tapsavsetning på 12,5 mill. kr., samt at flere store engasjementer har gått ut av porteføljen og migrert positivt. Dette har gitt utslag i inntektsføring av tapskostnader.

Det er i første kvartal gjort individuelle nedskrivninger på enkeltengasjement på -1,2 mill. kroner og det er konstaterte tap på totalt 1,2 mill. kr, og netto effekter fra individuelt vurderte engasjementer i trinn 3k er derfor en inntektsføring på 0,0 mill. kr. i kvartalet.

Skjønnsmessig tapsavsetning ble økt fra 0 mill. kroner til 8 mill. kroner i 1. kvartal 2022, videre til 10 mill. kroner i 4. kvartal 2022 og deretter til 12,5 mill. kroner i 4. kvartal 2023. Begrunnelsen var forventning om at økt usikkerhet og endret rentebane ville slå inn i kredittmodellene med forsinkelse.


Observert PD-nivå har vært stabilt gjennom 2025 og så langt i 2026. Observert PD for friske BM-engasjementer er om lag uendret i 1. kvartal. Dette, sammen med lave konstaterte tap i perioden fra den skjønnsmessige avsetningen ble satt, indikerer at eventuell forsinket effekt nå er fanget opp i modellene. Bankens vurdering av den skjønnsmessig tilleggsavsetning på 12,5 mill. kr i 1. kvartal 2026 er at den derfor reverseres i sin helhet.


Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn.
Avstemmingsposter inkluderer:
- Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
- Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
- Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår
- Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario (base case) for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på makroøknomiske prognoser i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for stressscenariet (worst case) resulterer i økte tapsavsetninger på ca. 12 mill. kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for øker ytterligere.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for det beste scenariet (best case) resulterer i reduserte tapsavsetninger på ca. 0,5 mill.kr som illustrerer sensitiviteten ved en flat utvikling i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for blir redusert.

I beregningen av tapsavsetningene er scenariovekting på 80-10-10 opprettholdt. Endringene i de makroøkonomiske prognosene er tatt høyde for gjennom modelloverstyring, i tillegg til en skjønnsmessig avsetning, som beskrevet tidligere i noten.

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld, samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater.

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. Mot finansielle institusjoner er det inngått ISDA-avtaler med CSA-tillegg for å regulere motpartsrisiko. Kunder i person- og bedriftsmarked som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Netto tap resultatført, knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring av bankens fastrenteinnlån, var 5,9 mnok pr 31.03.2026 mot netto tap 0 mnok i samme periode i 2025. Netto gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var -6,5 mnok pr 31.03.2026 mot netto gevinst 0,8 mnok i 2025.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og standardmetoden for operasjonell risiko. Per 31.03.2026 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14 prosent. I tillegg har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,6 prosent med virkning fra 31.03.2023, hvorav 0,9 prosent tilordnes ren kjernekapital. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 14,9 prosent.
Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav + 1 prosentpoeng.

Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR3 artikkel 19, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Østlandet AS.

De nye kapitalkravsreglene som følger av EU-direktivet CRR3 trådte i kraft 01.04.2025. Regelverksendringen har bedret morbankens rene kjernekapitaldekning med om lag 2,5 prosentpoeng og den forholdsmessig konsoliderte rene kjernekapitaldekningen med om lag 1,9 prosentpoeng på ved implementering. Overgangsregler for egenkapitalinstrumenter som innføres trinnvis fram til 2030 vill redusere denne effekten med om lag 0,5 prosentpoeng. Finansdepartementet besluttet samtidig å øke det såkalte risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent for banker som bruker interne risikomodeller (IRB), med virkning fra 1. juli 2025. Dette har påvirket bankens kapitaldekning ettersom SpareBank 1 Boligkreditt konsolideres forholdsmessig inn i bankens kapitaldekning. Samlet effekt fra CRR3 og implementering av økt risikovektgulv i forholdsmessig konsolidert kapitaldekning er anslått til om lag 1,0 prosentpoeng ved full implementering i 2030.

Kvartalsresultatet per 31. mars 2026 er ikke medregnet i ren kjernekapital. Banken har i 2025 hatt en samlet utdeling som overstiger årsresultatet i morbanken. Etter reglene for medregning av resultat i ren kjernekapital, jf. CRR artikkel 26 nr. 2 og kommisjonsforordning (EU) nr. 241/2014 artikkel 2–3, skal forventet utdeling fastsettes på en konservativ måte når banken ikke kan legge til grunn tilbakeholdt resultat. I slike tilfeller skal utdelingsforholdet settes til det høyeste av utdelingen siste år og gjennomsnittlig utdeling de siste tre år. På denne bakgrunn kan kvartalsresultatet per rapporteringstidspunktet ikke medregnes i ren kjernekapital.

Dersom banken hadde medregnet kapital i henhold til bankens utbyttepolicy på 60 % av konsernets resultat ville det gitt en økning i ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på om lag 0,3 %.