Q3-2026

• Resultat etter skatt: 142 (161) mill. kroner.
• Egenkapitalavkastning ekskl. hybridkapital: 10,9 (12,3)¹ prosent
• Resultat per egenkapitalbevis: 8,84 (9,99) kroner
• Kostnadsprosent morbank: 39,3 (35,1) prosent
• Kostnadsprosent konsern: 42,5 (39,2) prosent
• Rentenetto inkl. kredittforetak: 211 (223) mill. kroner
• Netto øvrige provisjons- og andre inntekter: 89 (81) mill. kroner
• Tapsprosent inkl. kredittforetak: 0,02 (0,00) prosent
• Utlånsvekst siste 3 måneder inkl. lån overført til kredittforetak: 0,6 (0,2) prosent
• Innskuddsvekst siste 3 måneder: -0,8 (-0,3) prosent

• Resultat etter skatt: 504 (552) mill. kroner.
• Egenkapitalavkastning ekskl. hybridkapital: 12,7 (14,3) prosent
• Resultat per egenkapitalbevis: 31,33 (34,32) kroner
• Kostnadsprosent morbank: 32,8 (32,0) prosent
• Kostnadsprosent konsern: 40,0 (37,5) prosent
• Rentenetto inkl. kredittforetak: 625 (663) mill. kroner
• Netto øvrige provisjons- og andre inntekter: 262 (247) mill. kroner
• Tapsprosent inkl. kredittforetak: 0,01 (0,02) prosent
• Utlånsvekst hittil i år inkl. lån overført til kredittforetak: 2,8 (1,7) prosent
• Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. lån overført til kredittforetak: 4,2 (1,6) prosent
• Innskuddsvekst hittil i år: 1,0 (6,3) prosent
• Innskuddsvekst siste 12 måneder: 1,6 (6,9) prosent
• Ren kjernekapitaldekning på 17,6 (18,6) prosent
• Ren kjernekapitaldekning på 18,6 prosent inkl. 40 prosent av opptjent resultat

• Resultatet fra den underliggende bankvirksomheten¹ ble 457 (487) mill. kroner. Nedgangen skyldes lavere rentenetto og økte driftskostnader. Samtidig bidrar sterk vekst i ikke-renterelaterte inntekter – særlig innenfor betalings- og forsikringsområdet – positivt til resultatet.
• Aktiviteten i boligmarkedet har samlet sett vært god hittil i år, drevet av høyt transaksjonsvolum i bruktboligmarkedet. Isolert sett var aktivitetsnivået i tredje kvartal mer dempet. Bruktboligprisene er stabile, og salgstiden hittil i år er kortere enn i samme periode i fjor. Omsetningen i nyboligmarkedet er fortsatt lav. EiendomsMegler 1 Ringerike har styrket sin sterke markedsposisjon ytterligere.
• Banken har hatt god vekst i personkundemarkedet gjennom året med en vekst hittil i år på 1.145 (545) mill. kroner, og tolvmånedersveksten har økt fra 2,6 % per 30.09.2025 til 5,6 % per 30.09.2026. I bedriftskundemarkedet dempes veksten av større innfrielser og lavt aktivitetsnivå innenfor boligutvikling.
• Kredittkvaliteten i porteføljen vurderes fortsatt som god, med lave nivåer på mislighold og tapsavsetninger. Skjønnsmessig tapsavsetning fra 2023 på 12,5 mill. kroner ble i 1. kvartal reversert, da bankens eksponering mot prosjektfinansiering har gått betydelig ned og makroøkonomisk risiko anses ivaretatt gjennom tapsmodellene.
• Resultatbidrag fra eierposten i Sparebank 1 Gruppen utgjør 70 (56) mill. kroner.
• Dag Tjernsmo ble i mars valgt til ny styreleder i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Nåværende styremedlem Terje Mjøs ble valgt til nestleder.
• 10. april 2026 betalte SpareBank 1 Ringerike Hadeland ut 412 (469) mill. kroner i et ordinært utbytte og 276 mill. kroner i et ekstraordinært utbytte for 2025. Utbyttet utgjorde til sammen 44 (30) kroner per egenkapitalbevis.
• Finanstilsynet gjennomførte et ordinært stedlig tilsyn i juni og publiserte tilsynsrapporten på sine nettsider 14. oktober 2026². Rapporten inneholder enkelte forbedringspunkter som banken skal følge opp. Samtidig bekrefter den at SpareBank 1 Ringerike Hadeland over tid har etablert solide styringssystemer, høy kompetanse og en sterk risikokultur.
• SpareBank 1 Ringerike Hadeland åpnet sitt nye kontor i Lillestrøm 24. september 2026. Åpningen styrker bankens lokale tilstedeværelse på Romerike og viderefører satsingen på lønnsom vekst i regionen, der banken har vært til stede i mer enn 25 år. Kontoret ligger i et av Norges mest vekstkraftige markedsområder og legger til rette for økte markedsandeler, videre kundevekst og langsiktig verdiskaping for eierne.
• SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fått et nytt vedtak fra Finanstilsynet³, som vil gjelde fra 31. oktober 2026. Nytt pilar 2-krav (P2R) utgjør 1,6 % av konsernets beregningsgrunnlag, uendret fra tidligere vedtak fra 31.03. 2023. Minst 56,25 % av kravet skal dekkes av ren kjernekapital, mens 75 % må dekkes av kjernekapital. Videre har Finanstilsynet besluttet å redusere forventningen til kapitalkravsmargin (P2G) fra minst 1,0 % til minst 0,75 % av konsernets beregningsgrunnlag.
• SpareBank 1 Økonomihuset styrker satsingen på Hadeland gjennom oppkjøpet av Bjørke Regnskap i 3. kvartal. Oppkjøpet styrker Økonomihusets tilstedeværelse på Gran og er et viktig steg i utviklingen av et sterkere lokalt finanshus på Hadeland.

Resultatet etter skatt i tredje kvartal var 142 (161) mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalavkastning på 10,9 (12,4) prosent. Resultatnedgangen sammenlignet med samme kvartal i fjor skyldes lavere finansinntekter, høyere driftskostnader og økte tap. I tillegg bidrar lavere provisjonsinntekter fra kredittforetak til resultatnedgangen, mens økte provisjonsinntekter fra betalingsformidling og forsikring bidro positivt. Nedgangen i rentenettoen har flatet ut, støttet av økt utlånsvekst og bedrede innskuddsmarginer.

Resultatet etter skatt per tredje kvartal var 504 (552) mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalavkastning på 12,7 (14,8) prosent. Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig lavere netto renteinntekter, inkludert provisjoner fra kredittforetak, samt lavere finansinntekter som følge av gevinster ved salg av eierandeler i SamSpar-selskapene i 2025.

Netto renteinntekter ble 203 (203) mill. kroner i tredje kvartal. Økningen fra forrige kvartal skyldes økt rentenivå etter endring i styringsrente i mai hvor banken økte kunderentene med inntil 0,25 prosentpoeng.

Provisjonsinntekter fra lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt ble 8 (20) mill. kroner i kvartalet. Nedgangen fra samme kvartal i fjor skyldes lavere kundemarginer, påvirket av lavere kunderenter og økt pengemarkedsrente. Ved utgangen av kvartalet var 14,2 (13,5) mrd. kroner av utlånsporteføljen overført til kredittforetakene, tilsvarende 34 (34) prosent av totale brutto utlån.

Samlede netto renteinntekter og provisjonsinntekter fra kredittforetak ble 211 (223) mill. kroner i kvartalet. Dette tilsvarer 1,8 (1,9) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital inkludert lån overført til kredittforetak.

Norges Bank hevet styringsrenten i mai med 0,25 prosentpoeng og i september med ytterligere 0,25 prosentpoeng. En økning i markedsrentene påvirker rentenettoen negativt på kort sikt, ettersom bankens finansieringskostnader normalt får raskere effekt enn reprising av kundeporteføljen. Banken har varslet renteendringer til kundene, og effekten forventes kompensert i rentenettoen etter utløpet av lovpålagt varslingsfrist, med full effekt fra primo desember 2026.

Per 30. september ble samlede netto renteinntekter og provisjonsinntekter fra kredittforetak 625 (663) mill. kroner. Dette tilsvarer 1,8 (1,9) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital inkludert lån overført til kredittforetak.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon».

Netto provisjons- og andre inntekter i morbank ble 50 (43) mill. kroner i tredje kvartal. Økningen fra samme kvartal i fjor skyldes særlig høyere inntekter fra betalingsformidling og forsikring.

Netto andre inntekter ble 39 (39) mill. kroner i kvartalet og består i hovedsak av inntekter fra datterselskaper.

Per 30. september ble samlede netto provisjons- og andre inntekter 262 (245) mill. kroner.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon».

Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble 29 (31) mill. kroner i tredje kvartal. Nedgangen fra samme kvartal i fjor skyldes i hovedsak en periodiseringseffekt på inntektsføring av utbytte. Økt resultat fra SpareBank 1 Gruppen AS motvirker denne effekten.

Per 30. september ble netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 157 (183) mill. kroner. Nedgangen fra samme periode i fjor skyldes i hovedsak at resultatet i fjor inkluderte 58 mill. kroner knyttet til salg av eiendeler i SamSpar-selskapene; Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Økt resultatbidrag fra SpareBank 1 Gruppen, samt oppskriving av verdiene i SpareBank 1 Betaling AS (Vipps), SpareBank 1 Forvaltning Holding AS og SpareBank 1 Finans Østlandet AS, trekker i motsatt retning.

Det er i morbank inntektsført 76 mill. kroner i utbytte fra SpareBank 1 Gruppen AS. Utbyttet blir eliminert i konsernregnskapet.

Totale driftskostnader ble 140 (131) mill. kroner i tredje kvartal. Økningen fra samme kvartal i fjor skyldes i hovedsak økte personalkostnader grunnet lønnsvekst, samt at oppkjøpet og innkonsolidering av Bjørke Regnskap AS medfører økte kostnader.

Per 30. september ble totale driftskostnader 418 (410) mill. kroner. Økte personalkostnader, av- og nedskrivninger og øvrige driftskostnader drar kostnadene opp, drevet av lønnsvekst og Bjørke Regnskap AS. IKT-kostnadene er noe lavere som følge av engangseffekt på 9 mill. kr i fjor etter tvistesaken med TietoEvry. Kostnadsprosenten er henholdsvis 40 (38) prosent for konsernet og 33 (32) prosent for morbank.

Antall årsverk i konsernet var 265 (265) ved utgangen av tredje kvartal, noe som er opp 7 årsverk fra 2. kvartal 2026. Endringen fra forrige kvartal skyldes primært oppkjøpet av Bjørke Regnskap AS.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 13 «Segmentinformasjon»

Tap på utlån og garantier ble i tredje kvartal 8 mill. kroner, mot et tap på 2 mill. kroner i tredje kvartal i fjor. Av kostnaden i kvartalet gjelder 5 mill. kroner individuelt vurderte enkeltengasjementer, mens resterende beløp i hovedsak skyldes effekter av oppdaterte makroforutsetninger i tapsmodellen, herunder høyere rentebane, økt arbeidsledighet og lavere prisutvikling på panteobjektene. Det er i kvartalet konstaterte tap på 1 (0) mill. kr.

Per 30. september er tapskostnaden på 3 mill. kroner, mot 1 mill. kroner i samme periode i fjor. Det er i perioden konstaterte tap på 4 (1) mill. kr. Videre er det i 2026 reversert tidligere skjønnsmessig tapsavsetning på 12,5 mill. kr.

For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises det til note 1 «Regnskapsprinsipper», note 4 «Tap på utlån og forpliktelser» og note 5 «Utlån fordelt på sektor og næring».

SpareBank 1 Ringerike Hadelands balanseførte tapsavsetning på utlån og forpliktelser per utgangen av tredje kvartal var 143 (152) mill. kroner.

Konsernets utlån og forpliktelser er gruppert i tre grupper: trinn 1, trinn 2 og trinn 3.

Trinn 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I dette trinnet ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.

Trinn 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdsannsynlighet (PD) har økt vesentlig.

Trinn 3: I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på kredittap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden. Banken har definert at det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislighold over 90 dager eller det foreligger sterke indikasjoner på at kunden ikke kan innfri sine forpliktelser uten å realisere sikkerheter.

Bankens kredittrisiko påvirkes av den økonomiske utviklingen nasjonalt og regionalt. Makroøkonomien og finansmarkedene er fortsatt preget av geopolitisk uro og usikkerhet knyttet til inflasjon, renter og internasjonal handel. Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i september, etter at renten ble hevet med 0,25 prosentpoeng i mai. Sentralbanken signaliserte samtidig at det kan bli behov for ytterligere renteøkning dersom inflasjonspresset vedvarer. Høyere renter og priser gir både personkunder og næringslivet mindre økonomisk handlingsrom, og kan bidra til mer moderat forbruk og lavere investeringsaktivitet. Samtidig forventes de fleste kunder å kunne tilpasse seg, blant annet som følge av høy sysselsetting og forventet inntektsvekst. Banken legger til grunn at utviklingen i Ringerike- og Hadelandsregionen i hovedsak vil følge de nasjonale konjunkturene, og det foreligger ikke indikasjoner på vesentlig avvikende utvikling som tilsier økt kredittrisiko isolert sett.

Kredittkvaliteten i porteføljen vurderes fortsatt som god, med lave nivåer på mislighold og tapsavsetninger.

For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises det til note 1 «Regnskapsprinsipper», note 4 «Tap på utlån og forpliktelser» og note 5 «Utlån fordelt på sektor og næring».

Brutto utlån til kunder, inkludert utlån overført til kredittforetakene, økte med 255 (68) mill. kroner i tredje kvartal og utgjorde 41.447 (39.778) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Dette tilsvarer en tolvmånedersvekst på 4,2 (1,6) prosent.

Per 30. september økte brutto utlån til kunder, inkludert utlån overført til kredittforetakene, med 1.121 (664) mill. kroner. Volumveksten er påvirket av enkelte større innfrielser i bedriftsmarkedet. Samtidig har låneetterspørselen i personkundemarkedet tatt seg opp, og banken har hatt god vekst i personkundemarkedet gjennom første halvår og videre inn i 3. kvartal. Konkurransen om godt sikrede boliglån er fortsatt sterk.

Markedsveksten målt ved kredittindikatoren K2 var per august 2026 4,6 prosent for husholdninger og 4,8 prosent for ikke-finansielle foretak.

Innskudd fra kunder ble redusert med 194 (redusert med 73) mill. kroner i tredje kvartal og utgjorde 22.686 (22.335) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Dette tilsvarer en tolvmånedersvekst på 1,6 (6,8) prosent.

Per 30. september økte innskudd fra kunder med 224 (1.321) mill. kroner. Volumveksten er påvirket av avvikling av større enkeltinnskudd i bedriftsmarkedet. I tillegg bidrar avviklingen av ordningen med skattetrekkskonto fra 1. januar 2026 negativt, mens økt salg av alternative investeringsprodukter også demper innskuddsveksten.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en veldiversifisert finansieringsportefølje fordelt på ulike markeder, finansieringskilder, instrumenter og løpetider. Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen var 83 (85) prosent ved utgangen av kvartalet, og 55 (56) prosent inkludert lån overført til kredittforetak.

SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt er også viktige finansieringskilder for banken. Volumet overført til kredittforetakene var 14.169 (13.529) mill. kroner ved utgangen av kvartalet, tilsvarende 34 (34) prosent av brutto utlån inkludert lån overført til kredittforetak.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 3.903 (3.957) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Banken har utstedt 350 (350) mill. kroner i fondsobligasjon og 350 (400) mill. kroner i ansvarlige lån.

Banken har god spredning i forfallene på sine innlån, og refinansieringsrisikoen vurderes som lav. Forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 263 (95) mill. kroner. Gjennomsnittlig durasjon i innlånsporteføljen var 3,01 (3,26) år ved utgangen av kvartalet.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio) var henholdsvis 153 (197) prosent og 127 (127) prosent ved utgangen av kvartalet.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland er godt kapitalisert. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet en ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 17,6⁴ (18,6) prosent.

Opptjent resultat hittil i år er ikke medregnet i ren kjernekapital som følge av regulatoriske begrensninger. Banken hadde i 2025 en samlet utdeling som oversteg årsresultatet i morbanken. Etter reglene for medregning av delårsresultat i ren kjernekapital, jf. CRR artikkel 26 nr. 2 og kommisjonsforordning (EU) nr. 241/2014 artikkel 2–3, skal forventet utdeling fastsettes konservativt når banken ikke kan legge til grunn tilbakeholdt resultat. I slike tilfeller skal utdelingsforholdet settes til det høyeste av utdelingen siste år og gjennomsnittlig utdeling de siste tre årene. På denne bakgrunn kan kvartalsresultatet per rapporteringstidspunktet ikke medregnes i ren kjernekapital. Dersom banken hadde lagt til grunn bankens utbyttepolicy på 60 prosent av konsernets resultat, ville ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert vært om lag 0,95 prosentpoeng høyere.

Bankens gjeldende krav til ren kjernekapitaldekning er 14,9 prosent fordelt på et kombinert minimums- og bufferkrav på 14 prosent og et myndighetsfastsatt bankspesifikt pilar 2-krav på 0,9 prosent. Med ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 17,6 prosent har banken 2,7 prosentpoengs margin til kravet ved utgangen av kvartalet.

Styret i banken har vedtatt et soliditetsmål på 15,9 prosent for ren kjernekapital som tar høyde for en margin på 1,0 prosentpoeng utover alle regulatoriske minimums-, buffer- og pilar 2-krav. Ved utgangen av kvartalet har banken en margin til soliditetsmålet på 1,7 prosentpoeng.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland mottok 1. oktober konklusjonen fra Finanstilsynet på siste SREP-prosess, hvor nytt pilar 2-krav utgjør 1,6 prosent av forholdsmessig konsolidert beregningsgrunnlag, uendret fra tidligere vedtak. Videre har Finanstilsynet besluttet å redusere forventningen til kapitalkravsmargin fra minst 1,0 prosent til 0,75 prosent av forholdsmessig konsolidert beregningsgrunnlag. Nytt vedtak gjelder fra 31.10.2026.

Finanstilsynet har pålagt SpareBank 1 Ringerike Hadeland forenklede MREL-krav fra 1. januar 2028. Forventet MREL⁵-krav på 28,7 prosent er oppfylt per utgangen av kvartalet.

For mer utfyllende informasjon vises det til note 11 «Kapitaldekning».

Moody’s Investors Service (Moody’s) har tildelt SpareBank 1 Ringerike Hadeland en utstederrating på A2 med stabile utsikter. Dette begrunnes i god kredittkvalitet, lave tap, sterk kapitalisering og gode økonomiske prestasjoner over tid.

En oversikt over bankens 20 største egenkapitalbeviseiere fremgår av Note 12.

Kursen på bankens egenkapitalbevis (RING) var 451 kroner ved utgangen av kvartalet. Det gir en direkteavkastning og totalavkastning (inkl. utbytte utbetalt i april) på henholdsvis 4,3 og 14,9 prosent per 30.09.2026.

10. april 2026 betalte SpareBank 1 Ringerike Hadeland ut 412 (469) mill. kroner i et ordinært utbytte og 276 mill. kroner i et ekstraordinært utbytte for 2025. Utbyttet utgjorde til sammen 44 (30) kroner per egenkapitalbevis.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland (RING) er priset til pris/bok 1,45 (1,19) ved utgangen av kvartalet.

Konsernet har etablert en egen spareordning for ansatte. Gjennom programmet kan ansatte investere inntil 2 000 kroner per måned gjennom året. To år etter hver tildeling vil ansatte som ikke har solgt egenkapitalbevis kjøpt gjennom spareprogrammet, motta ett kostnadsfritt egenkapitalbevis for hvert annet kjøpte bevis. Det er høy oppslutning blant konsernets ansatte og 73 prosent av konsernets ansatte deltar i ordningen for 2026.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på å gi sine eiere et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte basert på god lønnsomhet og høy utbyttekapasitet. Banken har som mål at egenkapitalbeviseierne skal oppnå en avkastning i form av utbytte og kursstigning som over tid er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer.

Ved fastsettelse av størrelsen på gaver og årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets finansielle mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at minst 60 prosent av konsernets resultat etter skatt deles ut som gaver og utbytte. Det er videre et mål om at eierbrøken opprettholdes.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å levere en egenkapitalavkastning på over 11 prosent over tid.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

Styret vurderer at banken står godt posisjonert for videre utvikling i en attraktiv region, støttet av sterk markedsposisjon, nære kunderelasjoner og høy kundetilfredshet. Usikkerhet knyttet til geopolitikk, renter, inflasjon og internasjonal handel kan fortsatt påvirke kundenes økonomiske handlingsrom og aktivitetsnivået i markedet. Samtidig gir høy sysselsetting, forventet inntektsvekst og regionens langsiktige vekstimpulser et godt grunnlag for videre kundeaktivitet.

Banken ble i 2026 kåret til vinner av bankkategorien i KSIndeks og til totalvinner for beste kundeservice på tvers av bransjer. Styret er svært tilfreds med anerkjennelsen, som bekrefter effekten av bankens systematiske arbeid med kundeservice, tilgjengelighet og kvalitet i kundemøtene. Banken vil fremover bruke dette arbeidet aktivt til å styrke kunderelasjonene og skape verdier for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunn.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland åpnet sitt nye kontor i Lillestrøm 24. september 2026. Åpningen styrker bankens lokale tilstedeværelse på Romerike og viderefører satsingen på lønnsom vekst i regionen, der banken har vært til stede i mer enn 25 år. Kontoret ligger i et av Norges mest vekstkraftige markedsområder og legger til rette for økte markedsandeler, videre kundevekst og langsiktig verdiskaping for eierne.

Styret vurderer at Finanstilsynets stedlige tilsyn og det nye pilar 2-vedtaket samlet underbygger at SpareBank 1 Ringerike Hadeland over tid har etablert solide styringssystemer, høy kompetanse og en sterk risikokultur. Det ordinære stedlige tilsynet ble gjennomført i juni, og tilsynsrapporten ble publisert på Finanstilsynets nettsider 14. oktober 2026. Rapporten inneholder samtidig enkelte forbedringspunkter som banken skal følge opp. Det nye pilar 2-vedtaket gjelder fra 31. oktober 2026 og viderefører pilar 2-kravet (P2R) på 1,6 prosent av konsernets beregningsgrunnlag, fra vedtaket av 31. mars 2023.

Fremover vil banken prioritere lønnsom vekst, god kostnadskontroll, effektiv kapital- og likviditetsstyring og videre utvikling av kundeopplevelsen gjennom en god balanse mellom digitale løsninger og personlig rådgivning.

Hønefoss, 30.10.2026

I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland