Q4-2023

Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurdering.

Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av de siste kvartalene gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon. Vi har over tid observert høy prisvekst i Norge, med økte konsumpriser og lønnsvekst som resultat. Inflasjonen er fortsatt klart over målet. På bakgrunn av dette justerte Norges Bank i rentemøtet 14. desember 2023 styringsrenten med 25 basispunkter til 4,50 prosent og signaliserte at dette sannsynligvis vil være nivået en god stund fremover. Styringsrenten har blitt oppjustert med 175 basispunkter fra samme tidspunkt i fjor. Prognosene er usikre, men anslagene fra Norges Bank tilsier en fallende fra høsten 2024.

På bakgrunn av økte renter og presumptivt reduserte verdier på spesielt næringsbygg har banken gjennomført utvidet gjennomgang av fire næringskoder i BM-porteføljen som mulig er ekstra tapsutsatt. Næringskodene «68.209 – Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers», «68.100 – Kjøp og salg av egen fast eiendom», «41.109 – Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers», og «41.200 – Oppføring av bygninger» har blitt gjennomgått. Hjemlet i en risikobasert tilnærming har banken gjennomgått alle engasjementer med en EAD på over 5,0 mill. kr i næringene 68.100, 41.109 og 41.200, i tillegg til engasjementer som har migrert negativt i risikoklasse siste 12 måneder og som har fått innvilget betalingslettelser i kategori 1 etter førstegangsinnregning i næringen 68.209. Samlet har 126 selskaper, med en samlet EAD på 3.800 mill.kr vært gjenstand for utvidet gjennomgang. Resultatet av gjennomgangen var at det ble identifisert 14 engasjementer med forhøyet risiko. Samlet EAD på disse engasjementene var 232 mill. kr. Disse engasjementene har blitt overstyrt til kategori 2 dersom de ikke allerede lå i kategori 2. Videre har banken valgt å øke den skjønnsmessige tapsavsetningen med 2,5 mill. kr for å dekke opp økt risiko i den delen av utvalget som ikke oppfylte kravene for utvidet gjennomgang. Skjønnsmessig tapsavsetning beløper seg 12,5 mill. kr. ved utløpet av kvartalet.

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn.
Avstemmingsposter inkluderer:
- Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
- Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
- Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår
- Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario (base case) for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på makroøknomiske prognoser i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for stressscenariet (worst case) resulterer i økte tapsavsetninger på ca. 23,6 mill. kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for øker ytterligere.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for det beste scenariet (best case) resulterer i reduserte tapsavsetninger på ca. 2,2 mill.kr som illustrerer sensitiviteten ved en moderat forbedring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for blir redusert.

I forbindelse med koronapandemien er scenariovekting på 80-10-10 opprettholdt. Endringene i de makroøkonomiske prognosene er tatt høyde for gjennom modelloverstyring, i tillegg til en skjønnsmessig avsetning, som beskrevet tidligere i noten.

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volulm av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater.

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. Mot finansielle institusjoner er det inngått ISDA-avtaler med CSA-tillegg for å regulere motpartsrisiko. Kunder i person- og bedriftsmarked som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Netto gevinst resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring av bankens fastrente innlån var -1,1 mnok pr 31.12.2023 mot netto gevinst 30,2 mnok i samme periode i 2022. Netto gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var ,5 mnok pr 31.12.2023 mot netto tap 35,6 mnok i 2022.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31.12.2023 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14 prosent. I tillegg har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,6 prosent med virkning fra 31.03.2023, hvorav 0,9 prosent tilordnes ren kjernekapital. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 14,9 prosent.
Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav + 1 prosentpoeng.
Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes §17, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Østlandet AS.

Banken har per 31.12.2023 gjort vurdering av risikoen i eiendomsutviklingsprosjekter i henhold til Finansdepartements konklusjon og har flyttet engasjementer der det ikke er inngått juridisk bindende kjøpsavtale som dekker mer enn halvparten av engasjementsbeløpet til 150% risikovekt.

Finanstilsynet har i en tilsynsrapport for en annen sparebank i august 2023, og under innlegg på Høstkonferansen til Bankenes Sikringsfond 15. september 2023, presisert at standardmetodebanker iht. kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 124 skal vekte boligdel av lån til konsesjonspliktig landbruk med 100 prosent risikovekt. Dette vil innebære en betydelig endring i standardmetodebankenes praksis for risikovekting for slike eksponeringer. Sparebank 1 Ringerike Hadeland benytter, i likhet med andre standardmetodebankers praksis, 35 prosent risikovekt for boligdel av lån til konsesjonspliktig landbruk forutsatt at det foreligger en takst på eiendommen som angir verdi på boligdel og at belåningsgraden er under 80 prosent. Dette har vært etablert praksis blant norske standardmetodebanker siden Basel II standarden ble innført i Norge i 2007.
Banken følger utviklingen i saken tett, og Finansdepartementet instruerte Finanstilsynet i brev av 13.12.2023 om å utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for å redusere risikovekten fra 100 prosent til 50 prosent. En endring fra 35 prosent til 50 prosent risikovekt vil medføre kun mindre endringer i bankens kapitaldekning .