Q4-2022

Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurdering.

Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av de siste kvartalene gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon.

Ultimo februar 2022 invaderte Russland Ukraina, som sammen med koronapandemien har blitt fulgt av økte priser på energi og andre varer. Dette har videre ført til økte priser på varer og tjenester produsert i Norge. Samtidig som innsatsfaktorer har blitt dyrere, er det lav ledighet og høy aktivitet i norsk økonomi. Dette medfører høy lønns- og prisvekst. På bakgrunn av dette justerte Norges Bank i rentemøtet 15. desember 2022 styringsrenten med 25 basispunkter til 2,75 proset, og signaliserte at styringsrenten skal settes videre opp til 3,0 prosent i første kvartal 2023. På rentemøte 19. januar 2023 vedtok Norges Bank å holde styringsrenten uendret, men signaliserte at antagelsen om at styringsrenten skal settes videre opp til 3,0 prosent i første kvartal 2023 fortsatt var gjeldende. Prognosene er i dag mer usikre enn normalt, men anslagene fra Norges Bank tilsier en styringsrente på rundt 3,0 prosent i 2023.

Banken avsatte i Q1 en skjønnsmessig tilleggsavsetning på 8,0 mill. kr. som følge av økt usikkerhet i forbindelse med effektene av krigen i Ukraina, som på det tidspunktet ikke var synliggjort i kredittmodellene. Effektene av omtalt usikkerhet vil ikke være synlig i modellverket på en stund, og banken har per Q4 ikke observerer en vesentlig forverring av kunders atferd i form av økte restanser. Banken ser imidlertid en økning i etterspørsel etter avdragsfrihet på lån, samt noe økning i utnyttelse av dette. Banken har derfor besluttet å øke den skjønnsmessige avsetningen for modellusikkerhet med 2,0 mill. kr.. Total skjønnsmessig avsetning for modellusikkerhet er ved utløpet av Q4 10,0 mill. kr..

Avstemmingsposter inkluderer:

• Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
• Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
• Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår
• Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario (base case) for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på makroøknomiske prognoser fra blant annet IMF samt referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for stressscenariet (worst case) resulterer i økte tapsavsetninger på ca. 26,7 mill. kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for øker ytterligere.

En 10 %-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for det beste scenariet (best case) resulterer i reduserte tapsavsetninger på ca. 3,5 mill.kr som illustrerer sensitiviteten ved en moderat forbedring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for blir redusert.

I forbindelse med koronapandemien er scenariovekting på 80-10-10 opprettholdt. Endringene i de makroøkonomiske prognosene er tatt høyde for gjennom modelloverstyring, i tillegg til en skjønnsmessig avsetning, som beskrevet tidligere i noten.

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volulm av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater.

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. Mot finansielle institusjoner er det inngått ISDA-avtaler med CSA-tillegg for å regulere motpartsrisiko. Kunder i person- og bedriftsmarked som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern

Netto gevinst resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring av bankens fastrente innlån var 30,2 mnok pr 31.12.2022 mot tap 70,7 mnok i 2022. Netto tap på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var 35,6 mnok pr 31.12.2022 mot gevinst 67,0 mnok i 2021.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31.12.2021 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 3 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 2,0 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 12,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,7 prosent med virkning fra 31.03.2018. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 13,7 prosent.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav + 1 prosentpoeng

Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes §17, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Østlandet AS.

Kvartalsregnskapet har vært gjenstand for forenklet revisorkontroll slik at 50 % av overskuddet er inkludert kapitaldekningsberegningene, både på morbank og forholdsmessig konsolidering.

Banken har per 31.12.2022 gjort vurdering av risikoen i eiendomsutviklingsprosjekter i henhold til Finansdepartements konklusjon og har flyttet engasjementer der det ikke er inngått juridisk bindende kjøpsavtale som dekker mer enn halvparten av engasjementsbeløpet til 150% risikovekt.

Den endrede kapitalkravsforordninegn for banker (CRR2) trådte i kraft i Norge f.o.m 01.06.2022. Banken har utarbeidet beregningene etter den nye forordningen.